”De som sår med tårer, skal høste med fryderop!”

Flere ganger i løpet av de siste to og et halvt årene har vi minnet oss selv på disse versene fra Salme 126, 5. Denne gangen gjelder det fryderop!!

Vi har virkelig opplevd dramatikk så langt i 2008 – både familiært og i stiftelsen! Mor og Far Lende kom til Etiopia rett før Jul og hadde tenkt å være her til 14. april. 11. januar ble Mor operert. Vi så under operasjonen for oss det verste, og hun reiste hjem med ambulansefly den 13. januar. Vel 2 måneder etter, ser det ut til at det nærmest har skjedd et mirakel: hun vil sannsynligvis ikke få noen varige men!!

17. januar ble det besluttet at vår stiftelse skulle slå seg sammen med et prosjekt som utgår fra Stavanger Universitetssykehus. Nå er det 2 grener av arbeidet vårt: Nevrokirurgi og generell skadebehandling. Far Lende har så smått kommet i gang med å lære opp en ortoped her i moderne bruddbehandling. Fra august satser vi på at Kjell Magne Kiplesund med kone og yngste sønn er på plass. Han vil være koordinator for opplæring i systematisert skadebehandling, noe som faktisk ikke finnes her i landet anno 2008! Kjell Magne er også oppvokst i Etiopia og har jobbet flere år sør i landet som kirurg. Nå venter nye utfordringer!! Vi er sikker på at denne sammenslåingen vil være til gjensidig glede – både gjennom bidrag med personell og ressurser – for ikke å glemme de to nye styremedlemmene: Elisabeth Schanche og Terje Våland, henholdsvis informasjonssjef ved sykehushuset i Stavanger og direktør i Stavanger Helseforskning.

22. januar fikk vi tilsagn om støtte til utstyr for flere millioner kroner!! Dere kan forstå at jeg hadde problemer med å sove den natten! Mange tanker svirret rundt i hodet. Tankene gikk tilbake til september 2005. Vi hadde etter uker med uvisshet fått leie ut huset vårt, og slekt og venner med deres venner hadde summet seg til å sette inn 5000,- på vår prosjektkonto – noe som holdt til en enveisbillett. Da vi landet her, fantes det ikke noe utstyr til å utføre noen nevrokirurgisk operasjon. Sykehuset hadde en gammel, slitt CT-maskin som kunne ta de mest nødvendige røntgenundersøkelsene av hodet - når den fungerte og det var personell tilstede for å kjøre den! Etter at mange av dere nå har vært trofaste givere i denne tiden, har vi nå kommet til det steg at servicen vi snart kan gi i et av verdens fattigste land, medisinsk sett, snart er på høyde med det som dere kan få i Norge om dere skulle få et barn med vannhode, være utsatt for en hodeskade, få et ustabilt nakke – eller ryggbrudd som truer funksjonen til ryggmargen eller rett og slett en hjernesvulst eller hjerneblødning! Deres bidrag til vårt daglige brød her, og nå den siste lovnaden til utstyr, har gjort dette mulig!! Vi er dypt takknemlige og ydmyke for den tillit dere har vist oss!

27. januar var det Bygdakveld i Nærbø kirke: ”Di Nærbø vil støtta di Lende i Etiopia”. Ut fra rapportene og det lille jeg fikk med meg i forbindelse med min ”tilstedeværelse” på direkte linje fra Addis, kan vi ikke annet enn si at dette var ubeskrivelig!! Engasjementet vare bare rett og slett fantastisk!! Knappe 400 000,- (sponsorinntekter, billetter og kollekt!!) kom inn til arbeidet vårt!! Og det kommer virkelig godt med etter som aktivitetene bare øker og øker!

For den 27. februar landet Hilde Undheim her. Hun er den andre som er ansatt i stiftelsen og har sagt seg villig til å være her til Jul. Som en av de første uteksaminerte nevrosykepleierne i Norge og med flere års erfaring fra nevrokirurgisk avdeling på Haukeland, er hun er uvurderlig ressurs i styrkingen av sykepleietjenesten – noe som er sårt tiltrengt!

Ellers er vi i dialog med helseministerens kontor. Vi vil gjerne ha et møte med han med det første. Agendaen er klar: Vår tjeneste og kompetanse må spres til hele landet! De sier at det er 80 000 000 mennesker her. Selv om vi jobber dag og natt, noe vi snart gjør likevel, vet vi at vi bare ser toppen av isfjellet. Nå må i alle fall de andre universitetssykehusene, både i nord, vest og sør, få kompetent personale. Dette vil vi snakke med helseministeren om. Etter gårsdagens opplevelse der vi så 3 unge mennesker, et 7 måneder gammelt spedbarn, en mann i 20-årene og ei dame på ca 35, som alle vil være blinde resten av livet på grunn av at de ikke kom til behandling før, er det virkelig påtrengende å få gjort noe mer! Til det trenger vi også flere folk som vil være med og virkelig gjøre en forskjell, ikke bare i enkeltmenneskers liv, men for hele familier i tiår fremover. Vi ser nå etter en nevrokirurg som kan tenke seg et ”alternativ” liv og tjeneste. Om vi får rekruttert noen, vil tiden vise!

”Den som sår med tårer, skal høste med fryderop!” Vi ønsker dere alle en fortsatt god og rikt velsignet Påske!

Takknemlige hilsener fra oss alle tre, Gabriel