”Det kimer nå til julefest, Det kimer for den høye gjest, Som steg til lave hytter ned Med nyårsgaver: Fryd og fred.”

Dette året kan ikke deles opp i mindre enn 5 bolker!

1. Vi avsluttet vår tjeneste ved det koreanske sykehuset helt i slutten av januar.

2. I februar til slutten av april var vi på Nærbø hvor Gabriel hadde litt jobb på legevakten i Hå og Sigmund ble født den 18. mars.

3. Fra slutten av april til slutten av mai var vi på reis, delvis hver for oss. Liv Kristin og barna var mest i Måndalen. Gabriel var bl.a. i Uganda på et barnenevrokirurgisk senter for å bli bedre i å behandle vannhode. 3 uker fra hverandre var lang tid! Gjensynsgleden på Vigra var ubeskrivelig sterk! Dåp i Nærbø nye kirke den 24. mai var definitivt et høydepunkt.

4. 28. mai returnerte vi til Etiopia til en høyst usikker fremtid. Planen var at vi skulle starte opp en ny nevrokirurgisk avdeling på et sykehus eid av en amerikansk organisasjon, CURE International. Midlene fra Bygdakvelden på Nærbø i februar var tiltenkt et nytt bygg i den sammenhengen. Det ble imidlertid ikke slik vi hadde tenkt det. Grunnen var rett og slett finanskrisen. Vi kunne bygge, men de hadde ikke midler til å drive avdelingen. 3,5 måneder med nattevåk, møtevirksomhet og nedskriving av memoarer og vurderinger fulgte.

5. 14. september (første arbeidsdag etter etiopisk nyttårsdag den 11. september) begynte Gabriel på ”Rikshospitalet” her i Etiopia, Black Lion Hospital. Han hadde fått en ansettelse som ”Assistant Professor” på det medisinske fakultet – uten lønn (som her ville vært ca 3000,- NOK/måned). Men heldigvis fortsatt lønn fra Braincare-Ethiopia! Noen uker etter at han startet der, spurte kollegene om han også kunne hjelpe dem med å ha et hovedansvar for utdanningsprogrammet i nevrokirurgi. Det ble oppfattet som en tillitserklæring. I tillegg til at det er mye som skal organiseres, møter han daglig ekstreme skjebner. Lidelsene til de fattigste er enorme. Det er en stor utfordring å få være med å utvikle et system som først og fremst skal være til pasientenes beste. Dernest å utnytte alle ressurser slik at våre etiopiske kolleger kan ta seg av sine egne i det lange løp. Vi er ikke helt i mål enda…! MEN tirsdag den 15. desember, for en knapp uke siden, hadde vi stor fest!! De 2 første godkjente spesialister i nevrokirurgi på etiopisk jord ble feiret! Det ble av nasjonale kolleger betegnet som et nytt kapittel i Etiopias medisinske historie. På hjemmebane har vi – heldigvis -nesten bare hatt ting å glede oss over. Sigmund vokser og trives. Han rullet rundt da han var 4 måneder, for som en strek over golvet da han var 6 og stod på beina i senga da han var 8. Mon om han blir en bedre fotballspiller enn sin far?! Ellers er han blid og fornøyd og har mye god underholdning av storesøster Karin som ble 3 år i høst. Hun begynte i engelsktalende barnehage samme dag som Gabriel begynte på Black Lion. Og det virker som hun takler hverdagen enda bedre enn sin far med 3 språk!! Liv Kristin er den samme gode og hjertelige som hun alltid har vært. Hun har et rikt sosialt liv med barna og andre mødre i samme situasjon. Hun treffer regelmessig representanter fra Etiopia, Norge, Ghana, USA, Tyskland, Malaysia og Japan! Alt dette tatt i betraktning gjør at det knapt er verdt å nevne strøm- og vannrasjonering med strøm annenhver dag i flere måneder og flere dager i strekk uten vann i kranen… Vi har det bare så uendelig godt når vi ser hvordan de fleste menneskene rundt oss i denne byen har det!!

”Så la oss gå med stille sinn Som hyrdene til barnet inn, Med gledestårer takke Gud For miskunnhet og nådebud.” Takk til dere alle som har vært med og støttet oss på forskjellige måter dette året! Det har vært mer kjærkommet enn noe annet år etter at vi flyttet hit for vel 4 år siden!

Med de beste ønsker for Jul og det nye året til dere alle fra

Sigmund, Karin Liv Kristin og Gabriel